Ina vs tjukken!

2år har gått siden eg starta på det som skal bli kampen for resten av mitt liv! 

For det er nemlig slik, når man velger å ta opp kampen, så er ikke den kampen unnagjort når kiloene er forsvunnet. 

Det er faktisk da den virkelige kampen begynner! Kampen om å holde kiloene vekke.

Skal du ikke ha mer mat enn det? Vi er jo på hotell, bare å spise til du sprikker!! Dette er velkjente kommentarer, men HALLO???!! Sjekk bilde på toppen av innlegget da! Jeg var på vei til å sprikke, jeg så ut som jeg var gravid i 11månede. 

Personer som har sett bilde sier, så fin gravidemage du har! 

WRONG!!! Emma er faktisk over ett halvt år når det bilde er tatt, og hun er yngst i familien..

Bilde har jeg på mobilen, som en påminner om at det var Ina Dorthea 2012, og den tid er forbi!

Jeg sier jeg tar vekta mi med humor, og det gjør jeg også, men klart at jeg kommer til å gjøre alt for å ikke bli så stor igjen. Så i dag har jeg kastet to bossekker med "kanjohendejegfårbrukfordemigjenklær".

Jeg vil kunne gå i en butikk, uten å få blikket "vi har ikke klær i din størrelse".jeg vil kunne ta meg is om sommeren uten at noen tenker "hun har spist noen iser hun der". For slik tenker man, å påstå noe annet, vil være å lyge.

Good Night!

Lar fagarbeideren gjøre jobben!

I juni 2014 inngikk jeg ett veddemål med meg selv om at jeg ikke skulle klippe meg før september 2017, hvorfor? Fordi jeg har en tendens til å finne på slike ting. 

Men det stopper ikke meg i å sette meg i frisørstolen for det. Det er kanskje det eneste jeg er nøye på når det kommer til klær, sminke og hårgreier, så er det at håret skal væra bra! Da jeg hadde kort hår, fikk jeg (nesten) apstinenser hvis det gikk for lang tid mellom hvert frisørbesøk.

Men det jeg egentlig vil frem til er at mange kommenterer at det brukes penger hos frisøren for å farge håret sitt, det er dyrt og man får jo like bra resultat hjemme. 

Mulig det er det for noen, altså at resultatet blir like bra hjemme, men ikke for meg. 

Når jeg setter meg i frisørstolen, så kobler jeg ut verden, da er jeg min egen egoist. Egentid. 

Jeg setter meg i stolen og jeg lar en fagarbeider eller en under opplæring i faget til å ta seg av håret. Akkurat så jeg lot fagarbeidere bygge huset mitt, akkurat som jeg forventer at kokken på restauranten jeg sjeldent går på, er opplært i kokkekunstner. 

Når jeg sitter i stolen, slipper jeg tenke på tiden, fordi det har frisøren kontroll på. Jeg slipper å klø meg i hjel etter å ha sittet for lenge med hårfargen i, fordi det er det som skjer om jeg skal gjøre det hjemme. Da skal alt gjøres mens fargen arbeidere seg inn i håret og hodebunnen min. 

Når jeg sitter i frisørstolen så vet jeg at jeg blir fornøyd, så slipper jeg løpe på butikken etter ny farge, for den andre ble ikke helt som den var tenkt. Har mange ganger vært på butikken, lua godt nedover hodet, og innunder gjemme det seg, gulerotfarget hår. Man lærer av sine feil! 

 

"De usynlige"

Det er ikke alle det synes på

Det er ikke alle som ønsker å forklare

Det er ikke alle halter 

Det er ikke alle som går med gips

Det er ikke alt som ordnes med en pensilinkur

Det er ikkje alt som ordnes med ett par egenmeldingsdager

Noen trenger langtid, andre ikke 

Det er fortsatt tabu å snakke om psykisk helse i 2015. 

Hvorfor er det slik, er det fordi det er mindre synlig? Har man knekt armen, så går man med gips. Men er man psykisk syk, så går man ikke med gips på hodet.

Det er ikke mange som sitter på klubbkveld eller jentekveld, og forteller ar de har vært hos psykolog. Men siste legetimen man hadde er helt normalt å nevne. 

Er man redd for at dersom det nevnes at man har vært hos psykolog, så kommer hele samtalen man hadde der? 

Mange blir hengt ut som late og snylter på systemet, men det er ikke alle sykdommer/skader som er synlige for det  blåtte øye.  

Fritidsaktivitet

"Ute på tur igjen, Ina? Skal sei du farte rundt, korleis får du tid til kidsa dine?"

Eg e nok meir heima enn da Facebook fortelle omverden. Mulig fordi eg ikkje blir tagga når eg ligge heime i sofaen min og sløve, slafse i meg chips, brus og sjokolade. 

I min jobb (verv) går det i bølgedaler når da gjelder reise. No har eg hatt ei periode med ein del reising, ikkje lengre vekke enn Ulvik og Bergen sentrum. Men uansett kor eg har vært, så e da godt å komma heim til småsjefane mine. Men ka med oppfølging av fritidsaktivitet då?

Sandra har prøvd forskjellige fritidsaktiviteter uten å funne seg til rette. Fotball, håndball og turn har vært prøvd. Kanskje heldig sånn sett når me treng barnevakt, så slepp dei kjøre og hente på slike aktiviteter. Kanskje interessa komme seinare. Når eg spurte Sandra ka ho ville gjera, var svare; Fjelltura med deg, mamma! Og kjapt etter kjem da frå Emma; Eg vil væra med! E jo kjekt at dei vil væra med meg på tur. Og eg har ikkje unnskyldning lengre for å ikkje gå på tur, kidsa vil væra med.

Så då e da berre til å ta på seg turkledna og trakka mot toppen. 

Til å begynna med var eg litt masete på Sandra på dette med fritidsaktivitet, at alle andre spelte fotball og ho burde da og. Men når eg ser kor kjekt ho og Emma har da på turar, så tenke eg ikkje meir på da.

For meg er det ikkje viktig at kidsa er med på så mange aktivitet så mulig, men at de gjer på ting dei like, og vist da e turar i fjellet, så skal eg ta dei med på det. 

 

 

Happy New Year

2014 er snart forbi.

Det har vært et travelt, spennende og lærerikt år. 

Jentena har fått testa skiene sine, kjekt i hagen til bestå og bestn

Påsketur til Lærdal med campingvogn.

Ein del kakeprosjekt har da også blitt.

Emma Dorthea har kasta både smokken og bleien i løpet av 2014. 

Sandra Gabriella er blitt skolejenta høsten 2014. 

Litt reising har det blitt i 2014 også. 

Igjennom vervet mitt har eg møtt mange trivelige folk, har fått deltatt på kurs, seminar, samlinger og konferanser. Eg har fått væra med dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassbesøk, truffet medlemmer og fremtidige medlemmer. 

Eg vil med detta ønske familie, venner, kollegaer og kjente eit riktig Godt Nytt pr og takker for året som har vært! 

           Kvamskogen desember 2014

 

Ukomfortabelt

Steike kor ukomfortabelt, men på samme  tid kjekt! 

At denna frøkna har tatt på seg kjole heilt frivillig skjer ikkje kver dag. At eg kjøpt kjolen på eget initiativ, e og heilt utrulig. 

Normala ville vore at ho mor hadde dradd meg inn på ein butikk, funne ein haug med kjola og trøkt meg inn i eit klaustrofobisk prøverom!  Som no plutselig har mykje større plass. 

Det er fortsatt sånn at eg trives best i joggebuksa og hettegenseren, slik vil det vel alltid være. Det er kan ein føle seg komfortabel med. 

Kim....

O

Du og eg e like

Men samtidig ulike

Egentlig frå samme sti

Men allikevel e da vidder i mellom 

Ein trakke i ein sti

Som ein kanskje ikkje burde

Men eg har vel min rett 

Når eg føle det er nåke so mangle

Hadde du berre visst

Hadde eg berre turd å sagt hei

Eg skal sei hei........ein dag