mandag 19. mai 2014

IKKE KØDD MED FAGARBEIDEREN




Jeg har et fagbrev som jeg meget stolt over. Et fagbrev som beviser at jeg har gjennomført den obligatoriske læringen, gjennomført to år med utfordringer, jeg har feilet og lært av dem. Det er et godt bevis på at to år på skolebenken og to år i praksislære fungere godt sammen. Det er en vei å gå for å få seg arbeid.

Vi trenger fagarbeidere hver eneste dag, de trengs dag, kveld, natt, helg, julaften, og de trengs 1.mai! Velferdsstaten Norgen har ingen stoppeklokken bare fordi det kommer en rød dag på kalenderen.
Unge Høyre mener de har funnet løsningen på hvordan de kan stoppe frafallet i den videregående skolen. De mener rett og slett av de som går yrkesfag, skal jobbe GRATIS om sommeren, slikt at de får en innsikt i det faget de ønsker å utdanne seg til.
Hvordan kan de mene at dette vil minske frafallet i skolen? Hvordan kan de ser på dette som noe positivt for yrkesfagene. Tror de virkelig at flere ønsker å for ekspempel bli helsefagarbeider, hvis de en hel sommer skal jobbe gratis, mens venninnen eller kompisen som tar studiespesialisering og jobber på sammen stedet, skal få betalt?
Jeg kaller dette forslaget for sosial dumping!


Vi er nødt til å slå kraftig ned på det Unge Høyre kommer med, vi er nødt i vise elever i den videregående skolen og potensielle elever at yrkesfagene er viktig. Vi er nødt til vise Unge Høyre at tar kraftig feil. Hele Norge trenger fagarbeiderne. Vi trenger folka på gulvet ellers kan vi si takk og farvell til velferdstaten Norge.

torsdag 15. mai 2014

Fra 120,5 til 80,2!


ENDELIG! 


En dag i mai 2012 tok jeg mot til meg og trakka opp på badevekta, tallene rullet, bikket 100, 110, 115 og stoppet på 120,5 kg!
Ja, det er helt sant, 120,5kg!
Jeg har så pass selv innsikt og selvtillit, at jeg hadde ingen problem med å si at jeg var feit, smellfeit! Med en høyde på 173cm høy og 120,5kg skjønte jeg alvoret, at slik kunne det ikke være lengre.

Jeg begynte på treningssenter, zumba, spinning, puls og step, kostveiledning og fjellturer. Telte desiliter med vann hver. Facebookstatusen min gikk stort sett i innskjekk på treningssenteret eller på en fjelltopp.

Så kom smellen, som de fleste kjenner til, så kræsjet Ove tidlig i mars i fjor, 18dager med nedturer og oppturer på sykehuset. Jeg fikk spisekick, du hendelse hva jeg puttet i meg! Ove gikk ned 17kg på sykehuset, jeg gikk opp 10kg. Jeg bruker Ove som unnskyld for å ikke trene, jeg bruke det som unnskyldning for å spise alt jeg hadde lyst på, for etter det jeg vet, så har vi kun fått utdelt ett liv og det skulle nytest.

Så tok jeg turen på den berømte badevekten igjen, skrekk og gru! Da Ove kræsjet hadde jeg klart å komme ned til 96kg, nå var jeg tilbake på 120kg!!! NEI NEI NEI!!! Alle timene som jeg hadde tilbringt på treningsenteret, turer på fjellet og kostveiledning, var bortkasta!

Det ble en oppvekker! Skjerpings, skjerpings!

August 2013 ble ett vendepunkt, jeg tok meg selv i nakken og bestemt meg for at jeg ikke ville være den overvektige personen som hele tiden blir omtalt i media. Det er ingen hemmelighet at tallene på overvektige mennesker stiger, også i Norge. Jeg ville ikke være en av de! Jeg har to aktive unger som jeg har et ønske å følge opp og være med de på aktiviteter.

Ja, jeg vet selv at jeg stort sett er smilende og blid, men det har vært en byrde med mange kilo for meg! Ett mareritt hver gang jeg skulle noe, en krig med meg selv og et ork når jeg skulle kjøpe klær!

Men i dag er endelig dagen her, målet mitt er nådd, jeg har klart det!

40kg er borte og jeg er super fornøyd!