Den lille hånden

9.september, flyet tar av fra Bergen

Spenningen er allerede meldt sin ankomst

Ingen fly skrekk, men får ikke sove som hun pleier

Vaksiner er tatt, vaksinekort, pass og reisedokumentasjon

Det er sjekket sikkert 100 ganger det siste døgnet

Kofferten og håndbagasjen pakket om like mange ganger

Endelig skal hun få oppleve det hun har drømt om i mange år

Sent 10.september ankommer hun hotellet, 

Mange timer på fly og mange timer i buss

Tre av de hun reiser med kjenner hun fra før

Hun våkner før alarmen ringer dagen etterpå

Det kribler i magen, orker hun frokost? 

Hun er klar for å møte alle barna hun de 

siste årene har fått sett bilder og film av

Hun har alltid ønsket seg en lillebror

men det ble aldri sånn

Lite visst hun om hva som kom 

Barna hilser med klem på hver kinn

De er takknemlig for hjelpen de får

Maten står klar på bordet, gaven får 

vente til etterpå. 

Tre dager i ett helt annet land

annen kultur og samfunn

Tre dager med historier som 

setter spor for resten av livet

Tre dager med minner, tre dager

med opplevelser hun for ett år siden

bare kunne drømme om 

Det var tid for å si ha det
Da hun merket en liten hånd i hennes egen
Ved siden står en liten gutt på alder med sin
egen datter

Han kunne ikke mange engelske ord
men Goodbye er kanskje noe alle kan
Hun hadde ikke trodd at det skulle bli
så vanskelig etter tre dager

14.september grytidlig om morgningen
starter turen hjem, hjem til Norge, hjem til
sine to døtre

Klumpen i halsen blir stor når flyet lander
i Bergen 15.september ut på ettermiddagen
Tøffingen er ikke så veldig tøff lengre
En lang klem fra 5 åringen og 8 åringen

Hun klemmer jentene ekstra godt god natt
den kvelden. Hun slår på tven som hun pleier
Men får ikke med seg noe av det som ruller over skjermen
Tankene er i en helt annen verdensdel - den lille hånden


Ina Dorthea

Sjekk brystet

Ubehag - smerter - klump - ikke klump
For ung til bekymring - arvelige gen
Hodet fullt av tanker - la vær å tenke på det

Bedre med en sjekk for mye, men sikkert andre om trenger den undersøkelsen
Ta det på alvor, men nei, det skjer ikke meg.

Ordet som får frysningen til å gå nedover ryggen på mange.
Ordet som får mange betyr tunge stunder, en tøff kamp og for mange sorg
Ordet som får familier, venner og kollegaer mer samlet, sammen om å kjempe.
Diagnosen som gjør at man finner krefter man ikke visste man hadde.
Diagnosen som får frem tårer, både gledestårer og sorgtårer
Diagnosen som setter livet på pause, man blir i en boble


Oktober er en spesiell måned, ikkje berre for kreftforeningen, men for meg og.
Fordi kreften tok min farmor i oktober måned for 16 år siden, etter det har måneden vært spesiell.
Kreft vil på en eller måte ramme oss alle i løpet av livet.

#fuckcancer #sjekkbrystet