lørdag 21. desember 2013

Always remember who you Are


 

Hun ser seg i speilet
Hun ser det andre ser
Men er det nok
Vil andre kreve mer

Hun har gjemt seg i 
Store bukser og hettegenser
Nå er hun fornøyd og ønsker 
Å sprenge egne grenser 

Hun kommer til å 
Være seg selv,
Personen med smilehull 
Sta og troen på å flytte fjell

Hun har kvittet seg med
fett på kroppen 
Men hun lar ikke suksessen
Gå henne til toppen

Du vil fortsatt se henne 
I sin vante stil
Hettegenser og joggebukse 
Men med ett bredere smil

søndag 3. november 2013

Familiefotografering

Emma Dorthea ikke helt fornøyd, og skjønte ikke vitsen med å smile til fotografen

Meg 

Emma Dorthea med koseklutene sine

Sandra Gabriella liker veldig godt å bli tatt bilde av

To små luringer

Ove

familen Olsen

Emma Dorthea vil fortsatt ikke smile 

lørdag 30. mars 2013

Påsketur til Dikkebu (Radøy/Kviste)

Emma Dorthea er klar for middag

Eilén 

Den lyse gråe hytten er Dikkebu :) 

Sandra Gabriella og Thea koser seg i stolen og ser på film

Store sjefen passer på barnebarna sine

Mamma/besto/farmor passer på 

Klare for å finne påskeegg

Sandra Gabriella klarer å snu tunga si

Emma Dorthea og Eilén koser seg før leggetid

Snart klart for pølse og potetestapp for ungane og hjortekjøtt til de litt eldre

Ett påskeegg gjemt bak blomsterpottene

Thea var den første som fant påskeegg, gjemt under terassen.

Eilén fant påskeegget bak blomsterpotten

Sandra Gabriella fant ett påskeegg inn i vedstabelen 

Eilén venter i spenning på om Emma Dorthea finn sitt påskeegg

En vanntank kan brukes til mye rart

Kjekt når besten hjelper Emma Dorthea til å finne påskeegget sitt

Sandra Gabriella

Thea er klar for inntak av masse snop

To gode venner :)


torsdag 7. mars 2013

En grunnmur i samfunnet


En grunnmur i samfunnet.
(svar på leserinnlegg i BygdaNytt) 


Det er helt sant at man i hvert hus har en grunnmur. Men hver grunnmur er forskjellig. Slik er det i samfunnet også. Hver og en av oss har forskjellig grunnmur, stort sett bygd opp av vedier og normer sammen med foreldrene våre, og bygger videre på den når vi selv får barn. Hver og en av oss har våre egne grunnverdier.
I Norge er det ytringsfrihet, og det er jeg utrulig glad for. Det er nemlig ikke en rettighet i alle land. 
At samfunnet er på vei i feil retning, er heilt feil etter min mening. Samfunnet har forandret seg utrulig mye de siste 40 – 50 årene, men i rett retning. I 2013 slipper mennesker å gjemme seg i en krok for de er homofile. De kan leve på nesten lik linje som de hetrofile. Jeg skriver nesten, for det er fortsatt en kamp for om de homofile skal få adoptere barn og gi blod på linje som hetrofile. Vi bor i Norge med et samfunn der inkludering er viktig, og at man alle inkluderes da. Vi kunne ha skrevet mye i debatt om for og i mot homofili, men vi kan vel konstantere at vi er enig om at vi er uenig?
At abortloven har vært med på å svekke det kristne samfunnet i Norge, er jeg ikke enig i. Det å kunne få bestemme over sin egen kropp, er for meg en selvfølge. Ingen andre enn meg selv skal vel kunne bestemme hva jeg skal gjøre min kropp. At en lege kan komme med råd er en ting, men å bestemme, nei! Det er tøft gjort av et menneske å ta det valget. Det er vel ingen så tar abort på grunn av at de synes det er gøy? At det å få et barn er et mirakel, det er jeg være enig i. Men det er ikke alltid at dette menneske selv har valgt å bli gravid. Det er noe som heter voldtekter og overgrep. Er man mindre verdt dersom man velger abort? Kommer man til helvete dersom man velger abort? At man har lov å ta abort, gjør vel ikke en kristen person mindre kristen?   
Et ”bruk og kast” – syn på det seksuelle samlivet, er ikke akkurat et nyskapt syn for å si det sånn (det sies at hore er det eldste yrke i verden). Men jeg vil tørre å påstå at ungdommen i 2013 er kanskje mer søkende og nysgjerrig på ting enn de var på 1960 – tallet. Vi har da alle vært ungdommer, og har testet grenser. Vi har alle feilet og lært., og vi har fått noen erfaring i livet vi kanskje ikke hadde gjort dersom vi hadde visst utfallet av eksperimentet. Men man lærer ikke, hvis man ikke prøver.  Grunnverdiene i livet vil være der hele tiden, bare forskjellig fra person til person. Det er voksne sitt ansvar for å skape verdier, det er helt riktig. Men det må være opp til hver enkelt voksen hvilke verdier som er viktig. Grunnverdier som respekt og forståelse for andre mennesker, er noen av mine grunnverdier. Det er noe jeg kommer til å lære mine barn også. At man er like mye verdt fordi om man ikke er like, man kan da ikke sette verdilapp på et menneske?  
Barn i barnehage og skole får fortsatt grunnleggende opplæring i kristendommen. Barna synger fortsatt for hvert måltid de har enten i barnehagen eller på skolen. De lærer om hvorfor vi feirer jul og påske.
Det er nå fortsatt at slik at de fleste velger å gå til kirken for å feire dåp for sitt nyfødte barn. Når det gjelder konfirmasjon har det vært en økning når det kommer til borlig konfirmasjon, men fortsatt står den kristlige konfirmasjonen sterkt. Og vi ser at når det skjedd en tragdie, så er det i kirken vi samles. Det kan man søke ro og for samtale. Kirken er en del av samfunnet, men muligens ikke så sterkt som for 50 år siden.
Vi levere i et 2013 samfunn, og det er jeg glad for.









Ina Dorthea W. Olsen  

onsdag 6. mars 2013

Ein Veit Aldri



Å bli vekka på
den måten,
er den verste man kan
få, den fremkaller gråten.

Å få uklare beskjeder
om hva som er skjedd,
kroppen er langt fra
godt forbered.

Å vente i en time på å
endelig få kontakt,
har gjort at hun nå er
konstant på vakt.

Å ha sånn englevakt
er helt utrolig.
Men det gjør ikke
henne mer rolig.

Våkner hver natt
svett og klam,
holder rundt mobilen
så den blir varm

Opp i det hele
så har det gått bra.
Og både hun og barna
er veldig glad.


2.mars 2013 kl.04.20 mister Ove kontrollen over lastebilen grunnet glatt kjørebane. Han kommer fra uhellet med brudd i venstre hånd, brystbein og 4 ribbebeinsbrudd og noen kutt i ansiktet. 

fredag 1. mars 2013

" Den tunge fridommen"


Fant igjen et leserinnlegg eg skreiv for ei stund sio :


Svar på “ Den tunge fridommen”




Etter å ha lest innlegget den 28.september flere ganger, føler jeg sterkt for å svare på dette. Det er enda noen år til min datter skal begynne på skolen og at dette blir et tema for henne, men jeg føler likevel for å si noe om saken.

Jeg trodde virkelig at vi var kommet til år 2010, og at dette var en “tilbakelagt” diskusjon. For meg virker det som om at vi skal tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, da det å være homofil var en skam. Og kom det frem, ble man sendt bort fra familien. Dette får meg til å stille meg selv en del spørsmål: Hva er det med det å være homofil? Er det smittsomt, er det dødelig, er det kriminelt, siden det liksom skal være en synd? Etter det jeg kan huske fra barndomslæren i kristendom, så har Gud skapt alle mennesker.

Tenk på alle de som “gjemmer” seg i et heterofilt forhold, på grunn av at de ikke har sterkt nok selvbilde til å møte folk med slike holdninger. Det er da andre ting man strengt tatt burde engasjere seg i, enn om homofil bør være en del av sex- og samlivsundervisningen på skolen. Det er vel like normalt for dem å bo sammen og ha sex på lik linje som heterofile? Jeg kjenner jeg blir provosert på deres vegne. Kanskje det virkelig er på tide å bryte en 270 år gammel skoletradisjon?

Jeg velger å se på meg selv som en ikke troende person, og husker godt kristendomstimene fra både barneskolen og ungdomsskolen. Her var det ikke rom for diskusjoner i det hele tatt. Det som stod i Bibelen var rett! Valget var derfor ikke vanskelig for meg med tanke på form for konfirmasjon. Jeg var stolt borgelig konfirmant i regi av Humanetisk forbund i Bergen. Som 14- 15åringer fikk vi lære om hverdagslige ting, deriblant om homofili, ingen for eller mot argumentasjon, bare hvordan det er å leve som homofil.

Hva er det som er så galt med å ha homofili med i undervisningen i sex og samliv? Mange i 14-15års alderen har nok mange spørsmål om akkurat dette, og en del er nok selv i tvil om sin egen legning i den alderen. Så hvorfor ikke hjelpe dem på vei til å finne seg selv? Jeg kan garantere at spørsmålet om hva homofili er, kommer fra barn/barnebarn lenge før dem skal ha om sex og samliv i 9.klasse. Homofili er så åpenlyst nå, at det er man ser to av samme kjønn vise sin kjærlighet offentlig. Jeg husker meg selv som 5-6åring spørre min far om hvorfor de to mennene som gikk bak oss hånd i hånd, om de var kjærester?

Det var nok for mye å forvente at alle hoppet i taket og sprettet champagnekorken da ekteskapsloven for homofile trådde i kraft 01.01.2009, men de kristne er vel ikke blitt mindre kristne av den grunn? Nei, ærlig talt! Det er på tide å tilpasse seg tiden vi er i, og gi de homofile den friheten de har rett på!

torsdag 28. februar 2013

Bryt isen







Å ikke ha snakket med
En person på en stund,
Vil det si at man
Ikke lengre kjenner hverandre

Det er dumt når en
Man kjenner blir
Til en man kjente
Har vi det for travelt

Jeg er opptatt med
Mitt og mine
Men har så klart
Plass til venner i livet

Det handler om å
Bryte isen
Isen som egentlig
Aldri har vært der

Å sende en sms kan
Være det som bryter isen
En vanlig høflig spørsmål
Om hvordan det går

Man er aldri så
Opptatt at man ikke
Kan ta vare på de
Man har rundt seg

Ta vare på de
Man har
Det kan plutselig
Være for sent

mandag 25. februar 2013