tirsdag 30. desember 2014

Happy New Year


2014 er snart forbi.
Det har vært et travelt, spennende og lærerikt år. 

Jentena har fått testa skiene sine, kjekt i hagen til bestå og bestn


Påsketur til Lærdal med campingvogn.


Ein del kakeprosjekt har da også blitt.


Emma Dorthea har kasta både smokken og bleien i løpet av 2014. 


Sandra Gabriella er blitt skolejenta høsten 2014. 


Litt reising har det blitt i 2014 også. 


Igjennom vervet mitt har eg møtt mange trivelige folk, har fått deltatt på kurs, seminar, samlinger og konferanser. Eg har fått væra med dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassbesøk, truffet medlemmer og fremtidige medlemmer. 

Eg vil med detta ønske familie, venner, kollegaer og kjente eit riktig Godt Nytt pr og takker for året som har vært! 


           Kvamskogen desember 2014












 

tirsdag 2. desember 2014

Ukomfortabelt



Steike kor ukomfortabelt, men på samme  tid kjekt! 
At denna frøkna har tatt på seg kjole heilt frivillig skjer ikkje kver dag. At eg kjøpt kjolen på eget initiativ, e og heilt utrulig. 

Normala ville vore at ho mor hadde dradd meg inn på ein butikk, funne ein haug med kjola og trøkt meg inn i eit klaustrofobisk prøverom!  Som no plutselig har mykje større plass. 

Det er fortsatt sånn at eg trives best i joggebuksa og hettegenseren, slik vil det vel alltid være. Det er kan ein føle seg komfortabel med. 




torsdag 16. oktober 2014

Kim....

O


Du og eg e like
Men samtidig ulike
Egentlig frå samme sti
Men allikevel e da vidder i mellom 

Ein trakke i ein sti
Som ein kanskje ikkje burde
Men eg har vel min rett 
Når eg føle det er nåke so mangle

Hadde du berre visst
Hadde eg berre turd å sagt hei


Eg skal sei hei........ein dag


onsdag 10. september 2014

Trykk da vel!


Kor vanskelig kan da væra
å trykka
Egentlig ikkje, men eg 
Klare da ikkje

Lika ikkje uvissheten da
Gjer meg
Ka blir hans reaksjon
Eit smil eller ei hånd so sei nei

Å veta ken han e uten at
Han veit ken eg e
Ein so da burde vore 
Lett å sei hei til

So lik at da burde 
Vore enkelt
Men og så ulik for
Me har forskjellig utgangspunkt

Trykka eller ikkje trykka....

onsdag 3. september 2014

Heldige meg


Heldige meg
som har det helt greit


Heldige meg 
som bor der eg bor
Har gode venner rundt meg
Eg har det godt

Men eg tenker og på
Dei som har bekymringer 
For ka morgendagen bringer
Som ikkje veit

Å sette pris på kverdagen 
Var ikkje nåke eg tenke på
Men ein veit ikkje ka morgendagen 
bringe, så sett pris på det ein har.

Eg leste ein status i går som eg likte veldig godt: 

"Å være lykkelig betyr ikke at du har alt, men du er takknemlig for det du har."


lørdag 23. august 2014

Mine valg


Ein ting eg har erfart de siste åra, tja tre-fire siste åra, er at mine valg i livet er mine valg, andre sine valg er deiras valg. Og forstå da at me vil aldri ta absolutt heilt like valg dersom me var i samme situasjon.

Dei sei at i løpet av ein dag tar me ca 30 000 valg, nåken skjer automatisk som når ein går på butikken og tar de vanlige matvarene opp i handlevogna. Andre valg tenkjer man meir over, treng eg virkelig ny buksa, må eg virkelig ha ny vinterjakke? 
Så har me den tredje valgkategorien, valg som påvirke oss resten av livet. 
Valg man feiler og lærer av. Valg man som gjekk bra, og andre ikkje fult så bra.

Eg har tatt valg som ikke berre kanskje, men eg veit andre ville gjort annerledes. Og så klart har eg venner som har tatt heilt andre valg enn da eg ville gjort i samme situasjon. 
Me e forskjellig, og da e valgene våre og.


Og det er ikkje alltid ein føle trangen for å fortelle koffor ein tok dei valga ein tok...

tirsdag 19. august 2014

Ikkje A4


Pang! Der kom kverdagen tilbake etter ein ganske avslappende ferie. 
Tilbake til kverdag, jobb, barnehage, skule, leksehjelp og SFO. 

Her i huset e da ikkje akkurat A4 når da gjelder arbeidstider. 

Så ka gjer ein då, når arbeidstida til tider er utenfor barnehagen og skulens åpningstid? Ja, eg veit at da e andre som har større utfordringa enn meg, eg som  av og til tar turen over  fjellet til Oslo eller e på konferanser over fleire dager og ett kveldsmøte ein og annen gongen..

Jo, ka sku ein gjort uten besteforeldre?  Heldige oss, Sandra og Emma so har besteforeldre i nærheten (ca 100meter frå oss). Og som ofta sei ja til å væra barnevakt, sjøl om dei har ein travel kverdag.

Eg sett iallefall kjempe stor pris på at mine to har bestå og bestn rett ned i veien, som veldig ofta sei ja, men veit samtidig å sei nei dersom det ikkje passar i deiras planer.

Som Sandra og Emma sei: Bestå og bestn e dei snillaste. Så får dei læra litt rampestreker og tullesanger hjå bestn, men bestå ristar på hodet :)

fredag 15. august 2014

Hårreisande

Tar ein gjesp i lag med ein hårreisande selfie.

Jada, i dag e da 109 daga siden sist eg satt i frisørstolen. 109 daga siden håret fekk god pleie og styling. 

So som kjent, kjem Ina Dorthea på da lura, ho skal spara til langt hår. Null problemo, ingen stress, detta e lett! 

At eg lage sånne veddemål med meg sjøl, e ubegripelig til tider! Kver dag e eg innom frisørappen og ser om da e ledigtime, men kver dag sei eg: Nei, detta ska du klara. No e da fira år siden sist du hadde langt hår. Så legg eg frå meg mobilen og lagar nåken boller i stedenfor. 

Men no e håret snart så langt at eg ser nåkenlunde ut dersom eg tar på meg ei lua... 

torsdag 14. august 2014

Pommefrites e ikkje middag,mamma!


Emma gjer da igjen, ho har ein tendens til å komma med ein del gullkorn for tida.

Me er i Åsane på handling av nye barnehageklær til Emma Dorthea og skulekle til Sandra Gabriella som skal begynna på skulen på mandag. 



Alle blir jo sulten når ein er på handling, så me svinge innom McDonalds, da e godt ut på ettermiddagen så eg forklare ungane at dette er middagen for i dag (ikkje akkurat det mest næringsfylte akkurat). 

Etter å ha vært innom de fleste butikker, bilen er fylt med poser og ny sykkel til Emma (Sandra fekk ny når me var på ferie), så sette me snuten heimover igjen. 


Då me nesten e heim kjem spørsmålet: 

Emma: Mamma, ka skal me ha til middag?
Eg: Me har jo spist middag, hamburger og pommefrites på McDonalds.
Emma: Eg vil ha middag! 
Eg prøver meg igjen med samme forklaring, før da kjem frå Emma: 
Pommefrites e ikkje middag,mamma, eg skal ha fisk!

Emma e utrulig glad i fisk, spesielt laks kan ho eta heile dagen, da gjeldt Sandra også. 

Så eg redda meg inn igjen med laksefilet på brødskjevo til kvelds :) 

 

tirsdag 5. august 2014

Personligheten


Eg får idear til innlegg gjennom kverdagen min, som gjer meg oppmerksom på forskjellige ting. I dag blei temaet fordommar/holdninger ovenfor overvektige.

For akkurat et år siden, kunne eg som kjent plusse på 40kg på vekta. 
Handle klær var ikkje berre et hærk fordi eg ikkje like da (gjer ikkje da den dag i dag heller), men og fordi eg fleire gonga opplevde når eg kom inn i ein butikk at da lyste lang vei frå butikkmedarbeidarane at "vi har ikke klær som passer deg". 
Ein fekk blikk på McDonalds når ein ville væra snill med ungane ein lørdag, blikk som sei "ser du har spist dine burgara ja"

Kroppsspråket vårt utgjer cirka 80% av kommunikasjonen vår. Eg er sjøl ein person som kan sei ein ting med ord, men ansiktet mitt sei heilt nåke annet. Og har sjøl satt meg i ein del ubehagelige situasjoner på grunn av at folk ser meir på Kroppsspråket enn orda som kjem ut munnen. 

Det er mange overvektige som kver dag kvir seg til å gå på butikken på grunn av blikk og kommentarar. 
Det er ikkje alle overvektige som kan nåke for at vekta ikkje går nedover, det er mange som prøver både med kostendringer og mosjon. Det er ikkje alle da fungerer for. 

Da som funke for meg, er ikkje sikkert funkar for andre og omvendt. Kver og ein har sin måte å trives på. 

Eg trivdes ikkje med vekta eg hadde, eg gjorde nåke med, men personligheten til Ina Dorthea er ikkje forsvunne. Og for meg er personligheten til personer som betyr mest, ikkje ka tallet på vekta viser. 




onsdag 30. juli 2014

Nok er nok!


Jeg følger Fredrik Græsviks oppdatering fra Gaza, i går la han ut 229 barn.
229 barn er til nå blitt drept i kampene mellom Isreal og Hamas i Gaza. 

Jeg forsvarer verken Hamas eller Isreal når det gjelder rakettbruk og drap på uskyldige mennesker. 

Men jeg mener det er på tide at det palestinske folket må få landet sitt tilbake. Og dermed få leve i fred og slippe frykten for når neste rakettangrep kommer.

Palestina har vært under okkupasjon av Isreal i mange år, helt tilbake til 1967. Før den tid har de vært under okkupasjon av både Egypt, Storbritannia og Det osmanske rike.
Isreal driver en militær okkupasjon frem til 1994. 

I henhold til den kjente Oslo-avtalen, som ble dannet i 1994, skulle Isreal fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over vannforsyninger, avgang til havner, folketelling, import/eksport og skattesystemet. Mens de palestinske myndighetene tok administrativ kontroll over Gazastripen samme år. 
Isreal hadde fortsatt kontroll over aktiviteter som involverte transport gjennom Isreal, dette gjaldt også luftrom og havner i Gaza. 

Hamas vant valget til de palestinske myndighetene i januar 2006. De nektet å anerkjenne Isreal på grunn av okkupasjonen. 

27.desember 2008 smeller det, en rekke israelske luftangrep på Gazastripen. Og dagen etter erklærer Isreal krig mot Hamas, 3.januar 2009 går det israelske militæret inn med bakkestyrker. I 22 dager varer kampene, angrepene har resultert i store ødeleggelser på Gazastripen og et stort tap av sivile mennesker. 
Isreal har flere ganger hevdet at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas' infrastruktur, og de gjorde det de kunne for å spare sivilbefolkningen. Hvordan forklarer man da at mellom 1300 -1400 ble drept blant sivile i Gaza, antatt rundt 300 var barn, mens det var 13 israelere som ble drept, tre av dem var sivile? 

18.januar 2009 ble det inngått våpenhvile fra begge sider, tre dager etterpå var alle de israelske soldatene trukket ut av Gaza. 
Etter denne krigen manglet en halv million mennesker i Gaza, vann. 4000 bygninger var knust totalt, mens 20 000 bygninger betydelig skadet. 50 000 palestinere var blitt hjemløse. 

Nå smeller det ved Gazastripen igjen, mange mange (så altfor mange) sivile blir drept, til nå 229 barn. Deriblant en fem måneder gammel baby, hva har det med jakten på Hamas å gjøre? 

Ja, Hamas er omstridt i deler av verden, spesielt USA, som har definert dem som en terroristorganisasjon. MEN de står ikke på FNs liste over slike organisasjoner, ikke hos norske myndigheter heller! 


Hvorfor bruke raketter? 
Hva har befolkningen på Gazastripen til å forsvare seg med? Absolutt ingenting! Hvorfor skal de evakueres til trygge FN skoler, når de isrealske militæret bomber bygningene?

La det palestinske folket få tilbake landet sitt, la dem få leve i fred. La dem få slippe frykten for bomber og raketter. La barna få slippe å løpe i frykt, de har ingen plass å gjemme seg. 

søndag 27. juli 2014

På an igjen


Eg hate å trene, virkelig hate da! 
Dørstokkmila er ufattelig lang og vond
Eg kunne gjort mykje for at nåke andre kunne trent for meg, men at eg fekk resultatet av treninga. 

Men nei, da fungere jo ikkje sånn, her må ein jobba for resultatet sjøl.
Sommerkroppen 2014 e da for seint å gjera nåke med (her eg ligg på sofaen og knaske i meg svenskesnop). Så eg starte målet for Sommerkroppen 2015, då e eg iallefall ute i god tid:) 

Men sånn heilt seriøst så veit eg at eg er nødt til å trene for å holde vektreduksjonen i sjakk. Å gå ned i vekt e ikkje da vanskeligaste (ikkje for meg i allefall), da som utfordringa, e å holde da i  sjakk. 

Når eg gjekk på spinning på treningssenteret så telte eg sanger for at treninga skulle gå fortare, når eg går på fjelltura, så lage eg meg halv mål heile veien, for at eg skal komma meg på toppen. 
Klart da e ein god følelse når ein veit nå e da siste sangen instruktøren skal kjøra deg igjennom på sykkelen, og når du veit at opp denne bakken, så har du nådd toppen. 

Kanskje når kondisen er bedre eg vil lika treninga bedre?  

lørdag 26. juli 2014

Mamma, kortid ska me heim?


Sommerferien er godt i gang, og me har vært på tur i ei veka:) 



Trollungane har vært på campingplass med lekeland og badebasseng i Strømstad i Sverige


ColorLine Viking Strømstad-Sandefjord blei også ein del av ferien vår


Dyreparken i Kristiansand er ein nødvendighet, iallefall for ho mor


To trollungane klare for Kaptein Sabeltann show i går kveld, Jakten på den magiske diamant


Et fantastisk bra show, som levere i år igjen. Virkelig verdt pengane, både for små og store. 


Skulejenta som kosar seg :)


På båten mellom Strømstad - Sandefjord så spør Emma: Mamma, kortid skal me heim? 
Eg: Vil du heim då, Emma? Er da ikkje kjekt på ferie?  
Emma: Jo, men eg vil heim til bestn og bestå, da e nok ferie no. Me kan spara ferien til ein annen gong. 

Ka skal ein sei? 




 






onsdag 16. juli 2014

Plomma i egget




Traff ein tidligare kollega av meg for nåken daga sio. Med ein god kommentar: Du ser strålande ut!
Ja, tenkte eg, da har skjedd mykje sio sist eg traff ho. 
På den tida gjekk eg på jobb for eg måtte, enten jobba eg helg eller så jobba Ove helg, eg var heime,han var på jobb, eg var på jobb, han var heime. Langt nede i berg- ogdalbana heita da vel så kjent.  
Me har vel alle vært der, der me tenke at alle har da så mykje bedre enn seg sjøl? 


Eg kan i dag sei at eg har da som plomma i egget. Klart eg har utfordringar som alle andre har i kverdagen, kabelen om å levra og henta unga, ken kan væra barnevakt når eg skulle ha vært på to møter samtidig når Ove e på jobb.
Men eg lika utfordringane bedre enn før, eg trives bedre enn før. 
Eg har ein jobb (verv) eg digge, eg får jobba med da eg alltid har villa jobba med.
 Dei fleste som kjenne meg, veit at eg e ei pappajenta, og har alltid synes at da han har jobba med har vore utrulig spennande. 
No har eg fått muligheten til å jobba med da sjøl, ikkje akkurat i samme spor som han, men fotspora eg gått før meg.




søndag 13. juli 2014

Terrasseferie


Ute er det varmt
Ungene skulle helst reist på ferie i går
For å korte ned ventetida, så rydda eg terrassen for bord og stoler, la ut madrasser og dyne

Ferie på terrassen,ropa minstemann
Dette blir kult, sa fetteren
Og alle fem ungane pakka seg inn under dynene, litt fnising og knisning, litt nysgjerrig på ken som gjekk ned i veien, og rockefoten dansa litt av musikken

Kortreist ferie, ikkje blei ungane bilsjuk eller båtsjuk. Ikkje var det langt å reisa heimatt heller. 

Kjekt for både liten og stor.  

torsdag 10. juli 2014

Sjokooverdose


Her ligge eg då, (sku te å sei "i mi enkla seng" fra Salhusvinskvetten) i sofaen
På vei til å bli sjuk?

Nei, detta e sjølforskyldt (ikkje gravid,nei)
I kveld tapte eg mot sjokoladen 
Berre ein bit te, og vips så var sjokoladen
Vekke.
Ken åt heile??! eg e aleine heime (som i at Ove e på jobb og jentena ligg og søv) 

Joda, Ina Dorthea!! Du spiste heile sjokoladen! Og var den god? Klart det! 
Kunne du har spart til en annen dag? Klart det! 

Ligg eg i forsterstilling i sofaen og syns synd i meg sjøl?! 
Klart det, men deven sjokoladen var god

onsdag 9. juli 2014

Veddemål med seg sjøl



Av og til lure eg på om eg har et snev av ADHD i blodet. Men mamma og pappa har alltid sagt at eg alltid har vært lat, så den tanken har eg måtta slått frå meg.

Som kjent har frisørane vært ute i streik, og slagordet var "La håret gro! - Ikke støtt NHO." Jadda, Ina kan endelig få begynt på sparingen av langt hår igjen. Har prøvd ett par ganga de siste året, men det har gått rett i saksa kver gang. 

Frisørstreiken ble avblåst etter vel 2uker, men eg har bestemt meg for at eg skal ikkje klippa meg før 11.september 2017. Koffor?! Da er det Stortingsvalg igjen! 

Ka detta har med ADHD å gjera?! Jo, har den siste tida merka at har eg ein rolig periode, så blir eg rastløs og må finna på nåke, og da e i sånne stunder eg enten baker ei kake klokka halv elleve om kvelden eller finn på rare veddemål med seg sjøl, og då e da viktig å huska på ka premien er! 


onsdag 2. juli 2014

Ingen baktanke


Vips, så var kjøkkenmaskina på plass igjen etter reperasjon. Og den er i sving med gjærdeig og kakebakst. 

(Les innlegget med humor) 

I kveld fekk eg innfallet igjen, typisk, sånn i ni tida om kvelden. Ja, då kjem eg på at da hadde vært greit å laga ei kaka, liksom! Ingen som har bestilt eller ingen som eg kjenner har bursdag. Men kaka må lagast! 

Eg e ikkje nåke kakespisar sjøl (kakedeig e eg ein helt på å eta), så nåken må jo få den kako so eg absolutt må laga, når eg helst skulle vært på vei i seng. 

Eg har fått spørsmålet om koffor eg gjer da, ka e baktanken med da?! Nei, du! Her er det ingen baktanke med da, er det ikkje lenger lov å væra snill mot andre uten at det skal være ein baktanke med da? 

Dersom eg har lyst å lage karameller og sende de landet rundt til personer eg meine fortjene da, så gjer eg da. Finn eg ut at eg har lyst å gje vekk ei kaka eg absolutt må lage, men ikkje et sjøl, ja då gjer eg da ;) ;) 

mandag 30. juni 2014

Rosa Sky



Man gir uttrykk for at
Alt er på en rosa sky
Selv på de dagene 
Da alt er tungt som bly

Hvor kan ikke man kalle
en spade For en spade
Det er da vel ikke farlig, 
Eller er det til skade

Joda, vi har alle 
Dårlige dager
Men da er det godt 
Å ha de gode på lager

Det er feil å si
At alt er perfekt
Da det alltid er 
Noe som er defekt 

Klar man kan dele 
Det som er topp, 
Men det må være rom for
At pilen ikke alltid peker opp

💕

fredag 27. juni 2014

Blomstereng


Leser andre sine 
følelser og ord
Da kjenner jeg at
jeg har det bedre enn jeg tror

Mine barn er snille
og grei
Klart de av og til 
tuller seg

Barn skal ikke ligge
syk i seng
De skal springe rundt 
i en blomstereng

Å gi en tanke til 
foreldre som ikke har ser godt
Kan være det de trenger og 
at det kan være nok

Vær glad for alle
friske dager man får
Man vet aldri hvordan 
morgendagen går

tirsdag 24. juni 2014

Hæ?! Ingen kiiiiiirklyd!

Bilde er tatt i forbindelse med LO's sommerpatrulje.

Jeg må virkelig le, jeg er kanskje kjent for å ikke ta meg selv så høytidelig. Og det stemmer nok bra det.

Men min store skrekk da jeg var tyngre (og yngre) var at ting jeg satte meg på, skulle knekke. 

 I forbindelse med LO's sommerpatrulje, gikk jeg forbi en sånn lekebil for barn. Full av energi og adrenalin, sier jeg: Se, min nye bil! Og to sekunder etterpå sitter jeg opp på bilen, som om jeg aldri skulle gjort annet.

Haha! For meg er dette morsomt, for hopp i mitt (lille) hodet så tenker jeg, jøss, hvor ble det av den kiiiiirklyden??! 

Kommer jeg noen gang til å bli vant til at jeg ikke er så stor lengre? 
Hoppe opp trappen uten frykt for at trinnet skal knekke, og jeg sitte kilt fast mellom to trappetrinn! 

Ja, det er tåpelige tanker, men sånn er det bare! 

jeg er fullstendig klar over at det er forskjellige måter å takle det å være overvektig, noen er veldig sårbare, noen bryr seg ikke mens andre vitser og tuller med det. Jeg har/er en av dem. 

Det har i mange år vært en del av min personlighet å være overvektig, og det er ikke noe som forsvinner sånn med en gang, selv om deler avkroppsvolumet har forsvunnet.  

søndag 22. juni 2014

Hei, eg e Ina Dorthea


Hadde ikke nesten vært der, 
så hadde hun sagt hei, eg e Ina Dorthea! 
Men nesten var der, ufrivillig og teit! 

Tenk at hun som babler i vei, hun som kan snakke på innpust og utpust, ja, hun kan plutselig bli stille og ikke si ett ord. 

Hun som de siste måneden har hoppet i de fleste utfordringene som har kommet, men akkurat denne er spesiell.