onsdag 30. juli 2014

Nok er nok!


Jeg følger Fredrik Græsviks oppdatering fra Gaza, i går la han ut 229 barn.
229 barn er til nå blitt drept i kampene mellom Isreal og Hamas i Gaza. 

Jeg forsvarer verken Hamas eller Isreal når det gjelder rakettbruk og drap på uskyldige mennesker. 

Men jeg mener det er på tide at det palestinske folket må få landet sitt tilbake. Og dermed få leve i fred og slippe frykten for når neste rakettangrep kommer.

Palestina har vært under okkupasjon av Isreal i mange år, helt tilbake til 1967. Før den tid har de vært under okkupasjon av både Egypt, Storbritannia og Det osmanske rike.
Isreal driver en militær okkupasjon frem til 1994. 

I henhold til den kjente Oslo-avtalen, som ble dannet i 1994, skulle Isreal fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over vannforsyninger, avgang til havner, folketelling, import/eksport og skattesystemet. Mens de palestinske myndighetene tok administrativ kontroll over Gazastripen samme år. 
Isreal hadde fortsatt kontroll over aktiviteter som involverte transport gjennom Isreal, dette gjaldt også luftrom og havner i Gaza. 

Hamas vant valget til de palestinske myndighetene i januar 2006. De nektet å anerkjenne Isreal på grunn av okkupasjonen. 

27.desember 2008 smeller det, en rekke israelske luftangrep på Gazastripen. Og dagen etter erklærer Isreal krig mot Hamas, 3.januar 2009 går det israelske militæret inn med bakkestyrker. I 22 dager varer kampene, angrepene har resultert i store ødeleggelser på Gazastripen og et stort tap av sivile mennesker. 
Isreal har flere ganger hevdet at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas' infrastruktur, og de gjorde det de kunne for å spare sivilbefolkningen. Hvordan forklarer man da at mellom 1300 -1400 ble drept blant sivile i Gaza, antatt rundt 300 var barn, mens det var 13 israelere som ble drept, tre av dem var sivile? 

18.januar 2009 ble det inngått våpenhvile fra begge sider, tre dager etterpå var alle de israelske soldatene trukket ut av Gaza. 
Etter denne krigen manglet en halv million mennesker i Gaza, vann. 4000 bygninger var knust totalt, mens 20 000 bygninger betydelig skadet. 50 000 palestinere var blitt hjemløse. 

Nå smeller det ved Gazastripen igjen, mange mange (så altfor mange) sivile blir drept, til nå 229 barn. Deriblant en fem måneder gammel baby, hva har det med jakten på Hamas å gjøre? 

Ja, Hamas er omstridt i deler av verden, spesielt USA, som har definert dem som en terroristorganisasjon. MEN de står ikke på FNs liste over slike organisasjoner, ikke hos norske myndigheter heller! 


Hvorfor bruke raketter? 
Hva har befolkningen på Gazastripen til å forsvare seg med? Absolutt ingenting! Hvorfor skal de evakueres til trygge FN skoler, når de isrealske militæret bomber bygningene?

La det palestinske folket få tilbake landet sitt, la dem få leve i fred. La dem få slippe frykten for bomber og raketter. La barna få slippe å løpe i frykt, de har ingen plass å gjemme seg. 

søndag 27. juli 2014

På an igjen


Eg hate å trene, virkelig hate da! 
Dørstokkmila er ufattelig lang og vond
Eg kunne gjort mykje for at nåke andre kunne trent for meg, men at eg fekk resultatet av treninga. 

Men nei, da fungere jo ikkje sånn, her må ein jobba for resultatet sjøl.
Sommerkroppen 2014 e da for seint å gjera nåke med (her eg ligg på sofaen og knaske i meg svenskesnop). Så eg starte målet for Sommerkroppen 2015, då e eg iallefall ute i god tid:) 

Men sånn heilt seriøst så veit eg at eg er nødt til å trene for å holde vektreduksjonen i sjakk. Å gå ned i vekt e ikkje da vanskeligaste (ikkje for meg i allefall), da som utfordringa, e å holde da i  sjakk. 

Når eg gjekk på spinning på treningssenteret så telte eg sanger for at treninga skulle gå fortare, når eg går på fjelltura, så lage eg meg halv mål heile veien, for at eg skal komma meg på toppen. 
Klart da e ein god følelse når ein veit nå e da siste sangen instruktøren skal kjøra deg igjennom på sykkelen, og når du veit at opp denne bakken, så har du nådd toppen. 

Kanskje når kondisen er bedre eg vil lika treninga bedre?  

lørdag 26. juli 2014

Mamma, kortid ska me heim?


Sommerferien er godt i gang, og me har vært på tur i ei veka:) 



Trollungane har vært på campingplass med lekeland og badebasseng i Strømstad i Sverige


ColorLine Viking Strømstad-Sandefjord blei også ein del av ferien vår


Dyreparken i Kristiansand er ein nødvendighet, iallefall for ho mor


To trollungane klare for Kaptein Sabeltann show i går kveld, Jakten på den magiske diamant


Et fantastisk bra show, som levere i år igjen. Virkelig verdt pengane, både for små og store. 


Skulejenta som kosar seg :)


På båten mellom Strømstad - Sandefjord så spør Emma: Mamma, kortid skal me heim? 
Eg: Vil du heim då, Emma? Er da ikkje kjekt på ferie?  
Emma: Jo, men eg vil heim til bestn og bestå, da e nok ferie no. Me kan spara ferien til ein annen gong. 

Ka skal ein sei? 




 






onsdag 16. juli 2014

Plomma i egget




Traff ein tidligare kollega av meg for nåken daga sio. Med ein god kommentar: Du ser strålande ut!
Ja, tenkte eg, da har skjedd mykje sio sist eg traff ho. 
På den tida gjekk eg på jobb for eg måtte, enten jobba eg helg eller så jobba Ove helg, eg var heime,han var på jobb, eg var på jobb, han var heime. Langt nede i berg- ogdalbana heita da vel så kjent.  
Me har vel alle vært der, der me tenke at alle har da så mykje bedre enn seg sjøl? 


Eg kan i dag sei at eg har da som plomma i egget. Klart eg har utfordringar som alle andre har i kverdagen, kabelen om å levra og henta unga, ken kan væra barnevakt når eg skulle ha vært på to møter samtidig når Ove e på jobb.
Men eg lika utfordringane bedre enn før, eg trives bedre enn før. 
Eg har ein jobb (verv) eg digge, eg får jobba med da eg alltid har villa jobba med.
 Dei fleste som kjenne meg, veit at eg e ei pappajenta, og har alltid synes at da han har jobba med har vore utrulig spennande. 
No har eg fått muligheten til å jobba med da sjøl, ikkje akkurat i samme spor som han, men fotspora eg gått før meg.




søndag 13. juli 2014

Terrasseferie


Ute er det varmt
Ungene skulle helst reist på ferie i går
For å korte ned ventetida, så rydda eg terrassen for bord og stoler, la ut madrasser og dyne

Ferie på terrassen,ropa minstemann
Dette blir kult, sa fetteren
Og alle fem ungane pakka seg inn under dynene, litt fnising og knisning, litt nysgjerrig på ken som gjekk ned i veien, og rockefoten dansa litt av musikken

Kortreist ferie, ikkje blei ungane bilsjuk eller båtsjuk. Ikkje var det langt å reisa heimatt heller. 

Kjekt for både liten og stor.  

torsdag 10. juli 2014

Sjokooverdose


Her ligge eg då, (sku te å sei "i mi enkla seng" fra Salhusvinskvetten) i sofaen
På vei til å bli sjuk?

Nei, detta e sjølforskyldt (ikkje gravid,nei)
I kveld tapte eg mot sjokoladen 
Berre ein bit te, og vips så var sjokoladen
Vekke.
Ken åt heile??! eg e aleine heime (som i at Ove e på jobb og jentena ligg og søv) 

Joda, Ina Dorthea!! Du spiste heile sjokoladen! Og var den god? Klart det! 
Kunne du har spart til en annen dag? Klart det! 

Ligg eg i forsterstilling i sofaen og syns synd i meg sjøl?! 
Klart det, men deven sjokoladen var god

onsdag 9. juli 2014

Veddemål med seg sjøl



Av og til lure eg på om eg har et snev av ADHD i blodet. Men mamma og pappa har alltid sagt at eg alltid har vært lat, så den tanken har eg måtta slått frå meg.

Som kjent har frisørane vært ute i streik, og slagordet var "La håret gro! - Ikke støtt NHO." Jadda, Ina kan endelig få begynt på sparingen av langt hår igjen. Har prøvd ett par ganga de siste året, men det har gått rett i saksa kver gang. 

Frisørstreiken ble avblåst etter vel 2uker, men eg har bestemt meg for at eg skal ikkje klippa meg før 11.september 2017. Koffor?! Da er det Stortingsvalg igjen! 

Ka detta har med ADHD å gjera?! Jo, har den siste tida merka at har eg ein rolig periode, så blir eg rastløs og må finna på nåke, og da e i sånne stunder eg enten baker ei kake klokka halv elleve om kvelden eller finn på rare veddemål med seg sjøl, og då e da viktig å huska på ka premien er! 


onsdag 2. juli 2014

Ingen baktanke


Vips, så var kjøkkenmaskina på plass igjen etter reperasjon. Og den er i sving med gjærdeig og kakebakst. 

(Les innlegget med humor) 

I kveld fekk eg innfallet igjen, typisk, sånn i ni tida om kvelden. Ja, då kjem eg på at da hadde vært greit å laga ei kaka, liksom! Ingen som har bestilt eller ingen som eg kjenner har bursdag. Men kaka må lagast! 

Eg e ikkje nåke kakespisar sjøl (kakedeig e eg ein helt på å eta), så nåken må jo få den kako so eg absolutt må laga, når eg helst skulle vært på vei i seng. 

Eg har fått spørsmålet om koffor eg gjer da, ka e baktanken med da?! Nei, du! Her er det ingen baktanke med da, er det ikkje lenger lov å væra snill mot andre uten at det skal være ein baktanke med da? 

Dersom eg har lyst å lage karameller og sende de landet rundt til personer eg meine fortjene da, så gjer eg da. Finn eg ut at eg har lyst å gje vekk ei kaka eg absolutt må lage, men ikkje et sjøl, ja då gjer eg da ;) ;)