Fordi de er de beste!

Vi nisser, Vi nisser, teller dager i desember!

Nissene teller dager til julaften, jeg teller dager til nissestreker og nissegleder på kontoret.

Mine gode kollegaer fortjener litt oppmerksomhet i en travel hverdag. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne, jeg stor trives i jobben min.

Mine kollegaer står på hver eneste dag, både tidlig og sent. Jeg lærer stadig noe nytt av dem. 

Og som takk, så blir det litt nissestreker og nissegleder.

God Jul alle sammen🎅🏼

Å utfordre seg selv!

Ååå så hopper vi i det! 

Kan du holde innlegg om privateaktører's sugerør inn i felleskassa, Ina? Hodet sier, NEI!!! For Guds skyld Ina, dette er ikke ditt område i det hele tatt. 

Men jeg har tydeligvis sånn hjerne som ikke alltid er koblet til resten av funksjonene i kroppen..Jada, det skal vi da alltids få til på en måte.

Etter å ha tenkt over det en stund, så begynner det å komme til meg, Hallo, Ina? Hvordan skal du legge frem dette da? 

Joda, vi hopper i det! Noe skal vi da alltids få frem. 

Det googles og det sendes mailer rundt til alle som kan noe om dette. Mange ord som er vanskelig å forklare.

Det kribler ekstra i magen, ett tegn på at man tar det seriøst. Dobbelsjekker fakta ti ganger, sover dårlig om natta, våkner 20 ganger i vill panikk for redselen for å ha forsovet seg.

Livet som tillitsvalgt er spennende, jeg lærer noe nytt hele tiden, og jeg utfordrer meg selv stadig med å si ja til ting jeg egentlig ville ha takket nei til! 

Om jeg digger vervet mitt? JA!

Hva om jeg hadde vært mann?

Nei, jeg har ikke tenkt å skifte kjønn! 

Men av og til lurer jeg på hvorfor det er en "big deal" med at mammaen i hjemmet har reising i jobben sin. 

"Så du har tid til å ta fredagshandlingen?" 

"Du er hjemom ja."

"Skal du ut å farte nå igjen!"

Ja, tenk! Det er en del av jobben min! Hordaland er ett stort fylke, og det hender at vi må overnatte for å kunne gjøre de arbeidsoppgave vi skal. Vi skal være opplagte og ikkje halvdød for vi startet arbeidsdagen kl.04.30 for å rekke ett møte på Bømlo kl.09.00 feks. 

Dette gjelder ikke bare meg, det er mange i samme situasjon. Eller jeg vil ikke kalle det situasjon, dette er jobben vår. 

Hva med de som jobber i Nordsjøen, som er vekke fra familien to uker av gangen? Det går vel på det samme? Arrgumentasjonen er at de som oftes er hjemme i tre-fire uker. Spiller vel ingen rolle det, dersom det er tredje bursdagen man går glipp av eller andre julen på rad man sitter ut i havet og pumper olje! 

Nå har jeg ingenting i mot Nordsjøarbeiderne våre, de gjør en god jobb, og hvordan de har løst kabelen med unger, aktivitet, familiebesøk, bursdager og jul, skal ikke jeg uttale meg om. 

Vi babler i vei om likestilling i dette landet, men gjelder det bare ene veien! 

Er det nødvendigvis alltid mammaen som skal hjelpe til med lekser, følge til skolen og hente i barnehagen? Er det alltid mammaen som skal sjekke at sekken er pakket og sitte på sengekanten til barna er sovnet? 

Barna lider ingen nød av at mammaen har en jobb som innebærer møter og reisedøgn.

Ina vs tjukken!

2år har gått siden eg starta på det som skal bli kampen for resten av mitt liv! 

For det er nemlig slik, når man velger å ta opp kampen, så er ikke den kampen unnagjort når kiloene er forsvunnet. 

Det er faktisk da den virkelige kampen begynner! Kampen om å holde kiloene vekke.

Skal du ikke ha mer mat enn det? Vi er jo på hotell, bare å spise til du sprikker!! Dette er velkjente kommentarer, men HALLO???!! Sjekk bilde på toppen av innlegget da! Jeg var på vei til å sprikke, jeg så ut som jeg var gravid i 11månede. 

Personer som har sett bilde sier, så fin gravidemage du har! 

WRONG!!! Emma er faktisk over ett halvt år når det bilde er tatt, og hun er yngst i familien..

Bilde har jeg på mobilen, som en påminner om at det var Ina Dorthea 2012, og den tid er forbi!

Jeg sier jeg tar vekta mi med humor, og det gjør jeg også, men klart at jeg kommer til å gjøre alt for å ikke bli så stor igjen. Så i dag har jeg kastet to bossekker med "kanjohendejegfårbrukfordemigjenklær".

Jeg vil kunne gå i en butikk, uten å få blikket "vi har ikke klær i din størrelse".jeg vil kunne ta meg is om sommeren uten at noen tenker "hun har spist noen iser hun der". For slik tenker man, å påstå noe annet, vil være å lyge.

Good Night!

Lar fagarbeideren gjøre jobben!

I juni 2014 inngikk jeg ett veddemål med meg selv om at jeg ikke skulle klippe meg før september 2017, hvorfor? Fordi jeg har en tendens til å finne på slike ting. 

Men det stopper ikke meg i å sette meg i frisørstolen for det. Det er kanskje det eneste jeg er nøye på når det kommer til klær, sminke og hårgreier, så er det at håret skal væra bra! Da jeg hadde kort hår, fikk jeg (nesten) apstinenser hvis det gikk for lang tid mellom hvert frisørbesøk.

Men det jeg egentlig vil frem til er at mange kommenterer at det brukes penger hos frisøren for å farge håret sitt, det er dyrt og man får jo like bra resultat hjemme. 

Mulig det er det for noen, altså at resultatet blir like bra hjemme, men ikke for meg. 

Når jeg setter meg i frisørstolen, så kobler jeg ut verden, da er jeg min egen egoist. Egentid. 

Jeg setter meg i stolen og jeg lar en fagarbeider eller en under opplæring i faget til å ta seg av håret. Akkurat så jeg lot fagarbeidere bygge huset mitt, akkurat som jeg forventer at kokken på restauranten jeg sjeldent går på, er opplært i kokkekunstner. 

Når jeg sitter i stolen, slipper jeg tenke på tiden, fordi det har frisøren kontroll på. Jeg slipper å klø meg i hjel etter å ha sittet for lenge med hårfargen i, fordi det er det som skjer om jeg skal gjøre det hjemme. Da skal alt gjøres mens fargen arbeidere seg inn i håret og hodebunnen min. 

Når jeg sitter i frisørstolen så vet jeg at jeg blir fornøyd, så slipper jeg løpe på butikken etter ny farge, for den andre ble ikke helt som den var tenkt. Har mange ganger vært på butikken, lua godt nedover hodet, og innunder gjemme det seg, gulerotfarget hår. Man lærer av sine feil! 

 

"De usynlige"

Det er ikke alle det synes på

Det er ikke alle som ønsker å forklare

Det er ikke alle halter 

Det er ikke alle som går med gips

Det er ikke alt som ordnes med en pensilinkur

Det er ikkje alt som ordnes med ett par egenmeldingsdager

Noen trenger langtid, andre ikke 

Det er fortsatt tabu å snakke om psykisk helse i 2015. 

Hvorfor er det slik, er det fordi det er mindre synlig? Har man knekt armen, så går man med gips. Men er man psykisk syk, så går man ikke med gips på hodet.

Det er ikke mange som sitter på klubbkveld eller jentekveld, og forteller ar de har vært hos psykolog. Men siste legetimen man hadde er helt normalt å nevne. 

Er man redd for at dersom det nevnes at man har vært hos psykolog, så kommer hele samtalen man hadde der? 

Mange blir hengt ut som late og snylter på systemet, men det er ikke alle sykdommer/skader som er synlige for det  blåtte øye.  

Fritidsaktivitet

"Ute på tur igjen, Ina? Skal sei du farte rundt, korleis får du tid til kidsa dine?"

Eg e nok meir heima enn da Facebook fortelle omverden. Mulig fordi eg ikkje blir tagga når eg ligge heime i sofaen min og sløve, slafse i meg chips, brus og sjokolade. 

I min jobb (verv) går det i bølgedaler når da gjelder reise. No har eg hatt ei periode med ein del reising, ikkje lengre vekke enn Ulvik og Bergen sentrum. Men uansett kor eg har vært, så e da godt å komma heim til småsjefane mine. Men ka med oppfølging av fritidsaktivitet då?

Sandra har prøvd forskjellige fritidsaktiviteter uten å funne seg til rette. Fotball, håndball og turn har vært prøvd. Kanskje heldig sånn sett når me treng barnevakt, så slepp dei kjøre og hente på slike aktiviteter. Kanskje interessa komme seinare. Når eg spurte Sandra ka ho ville gjera, var svare; Fjelltura med deg, mamma! Og kjapt etter kjem da frå Emma; Eg vil væra med! E jo kjekt at dei vil væra med meg på tur. Og eg har ikkje unnskyldning lengre for å ikkje gå på tur, kidsa vil væra med.

Så då e da berre til å ta på seg turkledna og trakka mot toppen. 

Til å begynna med var eg litt masete på Sandra på dette med fritidsaktivitet, at alle andre spelte fotball og ho burde da og. Men når eg ser kor kjekt ho og Emma har da på turar, så tenke eg ikkje meir på da.

For meg er det ikkje viktig at kidsa er med på så mange aktivitet så mulig, men at de gjer på ting dei like, og vist da e turar i fjellet, så skal eg ta dei med på det.