"De usynlige"

Det er ikke alle det synes på

Det er ikke alle som ønsker å forklare

Det er ikke alle halter 

Det er ikke alle som går med gips

Det er ikke alt som ordnes med en pensilinkur

Det er ikkje alt som ordnes med ett par egenmeldingsdager

Noen trenger langtid, andre ikke 

Det er fortsatt tabu å snakke om psykisk helse i 2015. 

Hvorfor er det slik, er det fordi det er mindre synlig? Har man knekt armen, så går man med gips. Men er man psykisk syk, så går man ikke med gips på hodet.

Det er ikke mange som sitter på klubbkveld eller jentekveld, og forteller ar de har vært hos psykolog. Men siste legetimen man hadde er helt normalt å nevne. 

Er man redd for at dersom det nevnes at man har vært hos psykolog, så kommer hele samtalen man hadde der? 

Mange blir hengt ut som late og snylter på systemet, men det er ikke alle sykdommer/skader som er synlige for det  blåtte øye.