Under 30 år og uorganisert?

Fortsetter min kampanje som ungdomstillitsvalgt i kommunen Osterøy, jobbe du i kommunal/offentlig sektor heltid eller deltid, er født i 1982 eller oppover (83,84,85 osv), er du student?Jobber du i pleie og omsorg, skulesektoren eller barnehage? J

obber du som frisør? Eller kontormedarbeider? 

Er du lærling som helsefagarbeider, frisør, barne og ungdomsarbeider,ambulansearbeider eller elektriker? Ja, lista er lang, og lurer du på om Fagforbundet er det rett forbundet for deg, så bare spør. Bor du i Osterøy kommune og melder deg inn i Fagforbundet, er du med i trekning av dette nettbrettet: (er det noe dere lurer på, så er det bare til å ta kontakt, så skal eg svare etter beste evne)

 
Er du innenfor noen av disse kriteriene, so har du sja

nsen til å vinne dette nettbrettet dersom du melder deg inn i Fagforbundet, studenter under 20 er gratis, over 20år er kontingenten på 250kr halvåret inkl. Innboforsikring, det samme gjelder for lærlinger spørsmål?? Ta kontakt :-)

Jobber du i pleie og omsorg, skulesektoren eller barnehage? J

obber du som frisør? Eller kontormedarbeider? Er du lærling som helsefagarbeider, frisør, barne og ungdomsarbeider,ambulansearbeider eller elektriker? Ja, lista er lang, og lurer du på om Fagforbundet er det rett forbundet for deg, så bare spør. Bor du i Osterøy kommune og melder deg inn i Fagforbundet, er du med i trekning av dette nettbrettet: (er det noe dere lurer på, så er det bare til å ta kontakt, så skal eg svare etter beste evne)

Et privatliv?

I de siste dagene har det virkelig stormet rundt den profilerte fotballspilleren
John Arne Riise, grunnet sine twittermeldinger før landslagskampen som var
på fredag. I sine twittermeldinger uttrykte blandt annet J.A.R sin misnøye om
forskjellige ting. Er ikke det lov for en fotballspiller?

Det hjelpte vel ikke akkurat at Norge tape kampen mot Island, og VG´s sports-
journalist slaktet regelrett J.A.R for sin innsats og fokus fremfor kampen.
Så det er twittermeldingen hans som gjorde at Norge tapte kampen, ikke at hele
laget var på snurr av dårlige vurderinger og avgjørelser?

Jeg tør våge meg ut med at J.A.R er en person med annen karakter enn andre landslagsspillere
fra Norge. Han har bodd mesteparten av sitt i liv i det store utland, der media er mer innpåsliten
enn det vi er vant til her i Norge. Engelsk presse hadde jo spist hånden din om de hadde fått lov,bare
for et lite intervju.

Er det virkelig så ille at profilerte fotballspillere har twitterkontoer, at de twitrer på egen
regning?
De har da både følelser og meininger de som oss "vanlige dødelige".
Klart de må få uttrykke det de mener om saker og ting.

Personlig mener jeg at J.A.R har fått for lite oppmerksonhet rundt det han faktisk har gjort i
sin fotballkarriere. Hvor mange 16 åringer er det som blir hentet til Monaco da? For å så videre
få en flott karriere i Liverpool, en av verdens mest populære og kjente fotballklubb. Han har vunnet
Champions Leage, han har flere landskamper enn noen andre. Jeg skjønner godt at han blir frustrert over at han ikke for mer ros enn det han gjør. Han legger ikke skjul på det han mener, han sier kanskje ting av og til som kanskje ikke burde blitt sagt akkurat der og da, men gjør vel ikke det? Hvem er det som ikke har trukket i salaten? Hvem har ikke blåst ut med ting som kanskje ikke burde vært sagt der og da?
Men man bruker rett og slett ikke tre sider i avisen på å hudflette og sjikanere enn person for det!
Jeg har alltid synes at VG har lagt i gråsonen til tider når det gjelder og finne "dritt" om andre, og denne
ganger har de gått langt over grensen, etter min mening!

Jeg synes John Arne Riise er en utrolig god fotballspiller som fortjener langt mer skryt og ros!

Ina Dorthea

Berre ein Advokat?

Han tok en jobb et
fåtall ville tatt,
han fekk ein klient
ingen ville hatt

Jobben han gjorde
var verdig
Tenker nok han er
glad han er ferdig

Han er ikke bare
en advokat,
man kan ikke akkurat
legger han får hat

Han har et privatliv
han som alle andre
Det er da ikke dem
man skal klandre

At han har "forsvart"
en mann som de fleste hater
gjør han absolutt ikke
til noe taper

En takk for den jobben
du har gjort,
mange andre ville
ha kommet til kort.

Ina Dorthea ;)

Er det riktig å stå frem om alt?

En person som jeg virkelig beundrer for å ha turd å stå frem, er Tone Mjelde, da hun får noe uker siden
skrev en kronikk om hvor fantastiske livene våre er på facebook, alt er en rosa sky, vi har verdens snilleste unger, huset er ryddig, verdens mest romatiske samboer/ektefelle. Mens egentlig er hverdagen ganske vanlig hos de fleste.
Det er ganske vanlig at samboere/ektefeller har en hefitg diskusjon i ny og ned (iallefall her i huset), det hender det er kvelder der du gleder deg til ungane skal legge seg og det blir stille huset (man er ikke mindre glad i ungene sine for det). Det fins dager der huser ser ut som det er snudd opp ned (men på facebook er det støvsugt og nyvaska fra kjeller til loft). I Tone sin kronikk kommer det fram, at på et tidspunkt i livet, hadde ikke ho det så greit (men på facebook var ting toppers), Tone har turd å sette ord på det utrolig mange både føler og mener. Tone sin kronikk kan du lese her: http://kvardagenogmeg.blogspot.no/2012/08/dnn-fuckings-lukkeleg.html

Men det jeg egentlig undres over er disse poltikerne, som står frem med ting og tang.
Er det virkelig en sympati erklæring fra Brede Bøe, når han velger å stå frem som HIV-positiv, alkoholiker og sliter med bipolar lidelse, til Thor Eigil Forsberg som har innrømmet flere års bruk av
hasj etter at samboeren hans på tragiskvis døde?

På en måte er den vel en støtte for at Brede Bøe også tør å stå frem med at han ikke er perfekt, men er det virkelig noen som er det?
Er det noen som har gått igjennom ett helt liv uten å ha feilet, uten å ha angret på ting de har gjort, uten å ha dårlig samvittighet ovenfor noen eller noe de har/ ikke har gjort?
Jeg må jo legge til at jeg har ikke sett noe mediaoppslag om Forsberg´s hasjrøyking etter at kronikken til Brede Bøe ble offentliggjort, er det for å skapet et nytt fokus?

Misforstå meg rett, jeg syns det er flott og tøft gjort av de som tør å stå frem om ting. Ting som kanskje kan forklare hvorfor en person er som den er. Ting som kanskje ingen andre tør å ta opp.


Jeg undres jeg om det er riktig å legge frem alt?
Er det sånn at man bør vite alt om alle?

Endelig kom dommen

I dag var det D dag for mange i dette landet.
Endelig skulle domme falle i terorrsaken etter 22.juli i fjor.
Jeg må innrømme at jeg satt med klump i halsen da retten ble
satt og dommeren begynte å lese.
Tilregnelig eller utilregnelig?
Under rettsaken har jeg vært veldig delt i mening og vinglet litt
frem og tilbake på hva jeg har ment. Men jeg har til slutt falt på at
jeg mener at han er tilregnelig, syk (men psyko) i hodet!

Da dommer leste opp dømmes til forvaring på 21år, og minste tid på 10år, kjente jeg
plutselig at tårene trillet nedover kinnet. Jeg har tenkt mye på de to vi mistet i dag, jeg har
tenkt på familiene deres, venner og kjente. Hvordan har de hatt det i dag?

Det er nok delte meninger om dommen, sånn som det er om alle ting som skjer i verden.
Jeg har lest en tweet fra USA i dag, der de lurer på rettssystemet til Norge. Der de mener at 21år er
en all for mild straff til denne mannen. I noen delstater i USA praktiserer de jo med dødsstraff, men jeg
synes rett og slett at det er for enkelt for den dømte. Det er rett og slett enkleste utvei for alle. De får ikke kjent på hva de har gjort, kjenne straffen over det de har gjort.
ABB har fått 21års forvaring, altså han kommer forhåpentligvis aldri uten igjen fra fengsel.
Og måtte media glemme han også, for de pårørende, skadde, overlevende og etterlatte. Tenk hva de har gått igjennom dette året. Tenk på å hele tiden måtte bli påmint denne mannen hver eneste dag, i tv,radio og avis.

Nå håper jeg at media lar denne mannen glemmes, men at de 77offerne minnes og hedres for de verdiene de stod for og menneskene de var.

Bedre helse

Jeg har siden mai drevet med et livstilsendringsprogram.
Og nå begynner resultatetene å vise veldig godt :)
Jeg har satt meg mine mål om jeg skal passe i bunaden min igjen, kan
vel ærlig si at den ikke har passet som ett skudd siden konfirmasjonen.
SÅ jeg gleder meg til å prøve den igjen om noen uker.

Livstilendringsprogrammet går ut det som ligger i ordet, nemlig å endre
livstilen man lever. Jeg har levd ett koseliv etter at jeg fikk to jenter med to
og ett halvt mellomrom, det siste året har jeg vært hjemme i permisjon, og har
virkelig nytt hvert sekund der minstemann hadde formiddagshvilen sin. Inn
i godteriskapet på kjøkkenet, og finne det som var der. Sett på tv og plante seg godt
i sofaen og knaske godteri til det var tomt. Spilte ingen rolle om det var mandag, torsdag eller søndag.
Jeg følte at jeg fortjente det, jeg som var hjemme i permisjon måtte jo få unne meg noe.
Nå høres det som det har vært forferdelig å få barn og måtte være hjemme med dem ett år hver, tvert i mot, det er har vært fantastisk godt. Vi er heldige sånn sett, men man legger seg til noen dårlige vaner når man går hjemme så lenge. Jeg har i tillegg vært mer eller mindre sykemeldt siden høsten 2007 av forskjellige årsaker.

Men i mars bestemte jeg meg for at jeg ville ikke ha det sånn lengre. Jeg ville forandre livstilen min.
For de som kjenner meg, så har de nok knapt nok sett meg i en dongeribukse noen gang. Jeg har alltid gått med store joggebukser og hettegensere!
I begynnelsen på mai begynte jeg på programmet, og etter to dager tenkte jeg: Hva i helvete er det du har meldt deg på, Ina Dorthea?" Kroppen var skikkelig på tulletur, kroppen ble tomt for alt det "skitne" eg hadde puttet i meg de siste årene. Denne dagen lå eg berre på sofaen, vekslet mellom å sove og døse.
Etter den dagen har kroppen vært fylt med energi og har ikke hatt ett eneste migreneanfall siden slutten av april. Og jeg var plaget med det daglig (men jeg nektet å tro på at det hadde noe med det jeg puttet i munnen). Og da jeg såg store resultater allerede etter en uke, var ikke valget vanskelig om å forstsette på denne livstilsendringen :)

Jeg trener cirka tre til fire ganger i uka, alt etter hvordan timeplanen for uka ser ut, med tanke på barn, mann og møter.
Jeg gleder meg til bunaden skal prøves om noen uker, da er jeg nesten nådd målet mitt :)

Minnesmerke

Er vel et flertall av Norges befolkning som er enig med meg i at vi aldri 
ville hatt dette minnesmerke om vil kunne fått velge mellom det og fått hatt
ungdommene våre i livet! 

Savnet etter våre flotte ungdommer er fortsatt stort, de er uerstattelige. 
De engasjerte, flotte og omsorgsfulle ungdommene som ville være med å 
å forbedre hverdagen, ikke bare i Norge, men hele verden. Pågangsmotet kunne
ingen ta fra dem, helt til 22.juli 2011! 

Osterøy kommune mistet to av sine engasjerte ungdommer, dei aller beste, som ordføreren omtaler de.

Det har vært mange meninger om dette minnesmerke, både positive og ikke fult så positive.
Jeg selv var delt i meningen da dette kom opp. Men 12.august 2012 fikk Osterøy kommune sitt 
minnesmerke på plass, og jeg ble mer positiv til det. Kanskje det hadde noe med hele markeringen 
å gjøre. 

I alle fall, jeg synes det er positivt at kommunen tar i mot dette minnesmerke og minnes 
de to vi mistet. Og minner oss på at ingen skal få bombe og skyte oss til taushet!