Rosa Sky

Man gir uttrykk for at

Alt er på en rosa sky

Selv på de dagene 

Da alt er tungt som bly

Hvor kan ikke man kalle

en spade For en spade

Det er da vel ikke farlig, 

Eller er det til skade

Joda, vi har alle 

Dårlige dager

Men da er det godt 

Å ha de gode på lager

Det er feil å si

At alt er perfekt

Da det alltid er 

Noe som er defekt 

Klar man kan dele 

Det som er topp, 

Men det må være rom for

At pilen ikke alltid peker opp

💕

Blomstereng

Leser andre sine 

følelser og ord

Da kjenner jeg at

jeg har det bedre enn jeg tror

Mine barn er snille

og grei

Klart de av og til 

tuller seg

Barn skal ikke ligge

syk i seng

De skal springe rundt 

i en blomstereng

Å gi en tanke til 

foreldre som ikke har ser godt

Kan være det de trenger og 

at det kan være nok

Vær glad for alle

friske dager man får

Man vet aldri hvordan 

morgendagen går

Hæ?! Ingen kiiiiiirklyd!

Bilde er tatt i forbindelse med LO's sommerpatrulje.

Jeg må virkelig le, jeg er kanskje kjent for å ikke ta meg selv så høytidelig. Og det stemmer nok bra det.

Men min store skrekk da jeg var tyngre (og yngre) var at ting jeg satte meg på, skulle knekke. 

 I forbindelse med LO's sommerpatrulje, gikk jeg forbi en sånn lekebil for barn. Full av energi og adrenalin, sier jeg: Se, min nye bil! Og to sekunder etterpå sitter jeg opp på bilen, som om jeg aldri skulle gjort annet.

Haha! For meg er dette morsomt, for hopp i mitt (lille) hodet så tenker jeg, jøss, hvor ble det av den kiiiiirklyden??! 

Kommer jeg noen gang til å bli vant til at jeg ikke er så stor lengre? 

Hoppe opp trappen uten frykt for at trinnet skal knekke, og jeg sitte kilt fast mellom to trappetrinn! 

Ja, det er tåpelige tanker, men sånn er det bare! 

jeg er fullstendig klar over at det er forskjellige måter å takle det å være overvektig, noen er veldig sårbare, noen bryr seg ikke mens andre vitser og tuller med det. Jeg har/er en av dem. 

Det har i mange år vært en del av min personlighet å være overvektig, og det er ikke noe som forsvinner sånn med en gang, selv om deler avkroppsvolumet har forsvunnet.  

Hei, eg e Ina Dorthea

Hadde ikke nesten vært der, 

så hadde hun sagt hei, eg e Ina Dorthea! 

Men nesten var der, ufrivillig og teit! 

Tenk at hun som babler i vei, hun som kan snakke på innpust og utpust, ja, hun kan plutselig bli stille og ikke si ett ord. 

Hun som de siste måneden har hoppet i de fleste utfordringene som har kommet, men akkurat denne er spesiell. 

Jakten på drømmejobben

Vi har vel alle vært der at vi ønsker oss drømmejobben. Drømmejobben er selvsagt forskjellig fra person til person. 

Jeg hadde funnet mitt da jeg var 18år og hoppa ut i livet med nytegnet kontrakt som ambulanselærling. To år med mye spenning og lærte noe nytt på hver eneste vakt. Jeg hadde en fantastisk flink veileder som jeg den dag i dag skryter mye av. Utrolig mye kunnskap og evnen til å lære fra seg er mer enn bestått. 

Ambulanseyrket er en livsstil sier flere av de jeg kjenner, det å spise hamburger kl.03.25 er helt normalt for tarmene skriker etter mat etter en hektisk vakt. Det første man spør folk om er hvordan de føler seg i dag, om det er noen kjente sykdommer i familie og så videre i den dur. Et yrke man hver dag møter mennesker med forskjellig utfordringer i livet

Da jeg 1.februar 2011 valgte å si opp min stilling, på grunn av helsen sa nok, var det selvfølgelig med blandede følelser. Trist fordi jeg ikke skulle få jobb med gode kollegaer som er hverdagshelter, gi slipp på et yrke som er så spennende og man blir aldri utlært. Gleden var at jeg kunne få konsentrere meg om å få kontroll på migreneanfallene. 

Som de fleste vet, jobber jeg nå som Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Hordaland. Min "nye" drømmejobb. Jeg har nok siden ungdomsskolen vært opptatt av rettighet og lover i arbeidslivet. Og få lov til å representere organiserte ungdommer i LO sitt største forbund, det er en utrolig spennende oppgave å ha. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, blir kjent med flotte mennesker fra hele landet. 

Ja, jeg kan si at jeg føler jeg har funnet drømmevervet mitt! 

Because I'm Happy

Kom på kontoret i dag, på min egen bursdag, og ble møtt med god bursdagsklem og gave. Hjertet som er på bilde, hang utenpå pakken. 

Falt helt for teksten! 

Klær, små muffinsformer, gavekort og Palestinasjerf er blant gavene i dag, strålende fornøyd! 

Forrige uke var fylt med Fagforbundet Ungdom, der eg like meg best. 

Debattskolering og mediatrening var deler av programmet. Selv om vi snakker mye i løpet av dagen, så er det skummelt å holde tale foran andre. På bilde, er min gode venn Hilde fra det blide Sørlandet. 

Det er viktig å slappe av mellom arbeidsøktene, her venter vi på at grillmaten skal bli ferdig, med Tonje og Ragnhild. 

            Verdens beste "uvenner"

Ett av sikkert 100 bilder i løpet av lørdagen, 80'talls glamparty! Fantastisk! 

         Ragnhild og Trond fra Buskerud

Kom å syng en sang, arbeidsjern gjennom helga! Viktig at gjestene hadde det bra! 

Nå nærmer sommeren seg, og det kjenner jeg skal bli godt! Selv om jeg, i mine øyne, har verdens beste jobb/verv, så kjenner jeg at det skal bli bli godt med ferie og avslapping med familie og venner! 

Lottogevinsten

Da jeg ble født 16.juni 1985, fikk jeg ikke bare noen fantastisk gode foreldre, jeg hadde vunnet i Lotto! 

Jeg tenkte så klart ikke over det da, ikke i barndommen heller! 

Det er nå de siste årene at jeg har tenkt mer på det. Hvorfor sa alltid folk det til meg, at min generasjon har vunnet i Lotto når vi kom til verden. 

At mine foreldre ikke fikk regning i posten fordi jeg gikk på skole, streifet ikke mitt hodet. 

At jeg ble lagt på operasjonsbordet da jeg var 7 eller 8år for å fjerne noen føflekker, at det ikke kostet noe, det var vel sånn det bare var?! 

Jeg gikk rett ut av tannlegestolen frem til jeg ble atten, uten at mamma måtte frem med lommeboka. 

Ja, jeg kan nå si at den dagen jeg ble født, så vant jeg i Lotto, fordi: 

- Jeg bor i ett land som heter Norge

- Jeg har to gode foreldre som er der når det trengs 

- Jeg vet at jeg ikke trenger å bekymre meg for våpen i gata der ungene leker

- Jeg vet at dersom barna blir syke, så trenger jeg ikke helseforsikring på dem for å få hjelp

- De har rett på gratis utdanning 

- Vi kan mene det vi vil uten å bli hengt eller steinet for det. 

Men det er fortsatt noen som må kjempe en kamp for å bli respektert for den de er. Det finnes fortsatt arbeidsplasser der de drives med mobbing av de som er homofil, der ordet "homse" og "homo" er et skjeltsord. Og det er ikke bare på arbeidsplasser, det er på skoler og fritidsaktiviteter. Er det frykten som gjør det? 

Min gode gjeng i ungdomsutvalget i Fagforbundet Hordaland har i dag vært med å gått i Regnbueparaden i Bergen. 

Hvorfor? Jo, fordi vi bryr oss! 

 

Hei du!

Hei du!

Ja, du, som står ved disken og hjelper kunder i butikken.
Du, som jeg egentlig har veldig lyst å si hei til.
Men jeg vet ikke konsekvensen av å gjøre det.

Jeg har sagt hei men det var som kunde
Jeg hadde så lyst å si noe mer, men turde ikke
Hva hadde du svart, hva ville reaksjonen vært

Jeg vet hvem du er, men du vet ikke hvem jeg er
Eller gjør du det selv om du ikke har svart
Skulle ønske det fantes et enkelt svar

Men kanskje en dag så tør jeg si hei
og samtidig si navnet ditt…..
Kanskje en dag

Ut på tur :)

Dørstokkmila har vært utrolig lang, 1år og 3mnd! Blir noen mil av det, men i dag bestemte jeg meg for å ta en liten tur!

Kondisjon er en ferskvare, det er fikk jeg erfare i dag kan man trygt si. Farten på vei opp mot toppen var ikke stor, men sist turen gikk opp til Nonåsmasten brukte jeg 40minutter, i dag brukte jeg 31 minutter. Så det merkes at vekten er mindre og det er lettere å komme seg opp oppoverbakker, og ingen smerter i knærne på vei ned igjen!

Veien til en bedre helse er lang, men føler jeg er på god vei.

Kanskje det blir en trur i morgen også :)