"Ute på tur igjen, Ina? Skal sei du farte rundt, korleis får du tid til kidsa dine?"
Eg e nok meir heima enn da Facebook fortelle omverden. Mulig fordi eg ikkje blir tagga når eg ligge heime i sofaen min og sløve, slafse i meg chips, brus og sjokolade.
I min jobb (verv) går det i bølgedaler når da gjelder reise. No har eg hatt ei periode med ein del reising, ikkje lengre vekke enn Ulvik og Bergen sentrum. Men uansett kor eg har vært, så e da godt å komma heim til småsjefane mine. Men ka med oppfølging av fritidsaktivitet då?
Sandra har prøvd forskjellige fritidsaktiviteter uten å funne seg til rette. Fotball, håndball og turn har vært prøvd. Kanskje heldig sånn sett når me treng barnevakt, så slepp dei kjøre og hente på slike aktiviteter. Kanskje interessa komme seinare. Når eg spurte Sandra ka ho ville gjera, var svare; Fjelltura med deg, mamma! Og kjapt etter kjem da frå Emma; Eg vil væra med! E jo kjekt at dei vil væra med meg på tur. Og eg har ikkje unnskyldning lengre for å ikkje gå på tur, kidsa vil væra med.
Så då e da berre til å ta på seg turkledna og trakka mot toppen.
Til å begynna med var eg litt masete på Sandra på dette med fritidsaktivitet, at alle andre spelte fotball og ho burde da og. Men når eg ser kor kjekt ho og Emma har da på turar, så tenke eg ikkje meir på da.
For meg er det ikkje viktig at kidsa er med på så mange aktivitet så mulig, men at de gjer på ting dei like, og vist da e turar i fjellet, så skal eg ta dei med på det.
